chaos and order

Hjem » Kaos » Du er ett godt ligg, men ikke noe mer !

Du er ett godt ligg, men ikke noe mer !

Det finnes mange grunner til at folk har sex, sikkert like mange grunner til at det også finnes de mennesker som avstår fra sex, jeg har personlig vært på begge ytterkanter, aldri helt funnet den gyldne middelvei, som jeg liker å kalle det, hvor man er i ett forhold hvor man føler likestilt med sin partner, hvor respekt, tillit og gjensidig kjærlighet er de store tingene, jeg har enten brukt, eller blitt brukt, kastet meg hodestups inn i forhold som jeg visste var dømt til å misslykkes fra dag en, men hvor jeg holdt ut lenger enn godt var, og hvorfor kan man jo spørre seg selv.
For meg handlet det om at jeg fra veldig tidlig alder, lærte at sex var tabu, det skulle gjøre vondt, det handlet ikke om kjærlighet, men om makt, og ingenting annet, og bryte ett mønster som ble så inngrodd fra barnsben av , er ikke bare enkelt, og de fleste av oss klarer ikke å bryte mønsteret uten hjelp fra kyndige mennesker, og heller ikke om man ikke evner å ville ta tak i de vonde minnene, og det koster blod, svette og tårer, mange tårer, og det er lett å gi opp, og falle tilbake til gamle mønstre, fordi det er kjent, det er noe man kan, og det er forståelig, det er følelser, man har lært seg å leve med, selv om de er vonde, det er nesten så man ikke skjønner at man ikke skal ha en vond klump i halsen eller behøve å gråte stille tårer etter sex.
Jeg lærte tidlig at jeg ikke hadde en stemme, jeg måtte forholde meg taus om alt det som gjorde vondt og var vanskelig, nærhet fikk jeg kun når min far trengte det, og slik levde jeg i mange mange år, etter at overgrepene også var over, jeg klarte ikke å sette ord på det jeg følte, men sex var noe jeg kunne, noe jeg var god på, jeg hadde jo allerede mange års erfaring , og dermed ble det til at jeg brukte det for alt det var verdt, for å få litt nærhet når jeg trengte det, det var som en sa til meg

—du er ett godt ligg, men du er ikke noe kjæreste emne.

Jeg kan forstå hva han mente , for når det ble snakk om følelser, forsvant jeg inn i meg selv, jeg ble en mester på å flørte, men aldri med noen jeg likte spesielt godt, da stokket ordene seg, og det gjør de i en viss grad fremdeles, er det en kompis jeg snakker med, kan jeg nesten være verre enn en bryggesjauer , null filter, og bare peiser på, da er jeg virkelig en av gutta, når det kommer til sex snakk, men er det en fyr jeg liker derimot, blir jeg nesten bare litt flau, og ordene kommer veldig sjelden ut, og jeg prøver å stikke av fra samtalen fort som bare det.
Da kommer usikkerheten og følelsen av å være veldig liten , i forhold til de andre rundt meg, og alle negative tanker kommer med en fart på 100 km i timen, og plutselig begynner jeg å overanalysere alle ting jeg skal si, og synes alt bare høres ut som om de kunne ha kommet ut av en treåringsmunn.
Ikke så ofte det skjer, siden det ble slutt mellom meg og faren til minstemann for 16 år siden , har jeg bare vært virkelig betatt/forelsket i en fyr, og for min del, var det nesten som å bli slått med en hammer i magen første gangen jeg så han, og de samme følelsene er der den dag i dag , endel år etter, selv om jeg i mellomtiden har bedrevet med det jeg vil kalle selvskading, for når man har så små tanker om seg selv, som jeg har hatt, kan man ikke helt tro på kjærlighet, man tror den bare er noe andre fortjener, men ikke en selv, og man velger det sikre kortet, de som får deg til å føle deg brukt, de som ikke behandler en med kjærlighet og respekt, for de følelsene kjenner man iallefall igjen, og er forberedt på, og i mange år tenkte jeg at det var slik det måtte være
–For hvorfor skulle en jente som meg, fortjene noe mer ?!?

Jeg som bare var dum, vanskelig, og som ikke fortjente noe annet enn å tilfredsstille min fars behov, hvor juling var hverdagskost om jeg prøvde å fremheve meg selv, littegranne, det var ikke før jeg kom i terapi på personlighetsklinikken på Ullevål at jeg fant stemmen min, sakte men sikkert, hvor jeg fikk gode tilbakemeldinger på at jeg var reflektert, smart, og hadde mange gode egenskaper, det var der jeg fant gråten , som før hadde vært stille, den fikk nå utløp, og jeg skammet meg ikke over å gråte foran andre, jeg skammet meg ikke lenger, over det jeg hadde opplevd, jeg skammet meg ikke lenger, over at jeg ikke hadde funnet andre måter å løse ting , enn ved sinne, men jeg fant andre metoder, jeg lærte sakte, men sikkert og utrykke andre følelser, og i begynnelsen var det så skummelt at jeg nesten skalv over hele kroppen, og følte ett virkelig ubehag, det var som om jeg bare ventet på at slagene skulle komme, men istedenfor ble jeg møtt med forståelse og gitt verktøy som jeg siden har hatt godt brukt for , selv om jeg enda noen ganger faller tilbake på gamle mønstre, men det skjer i mindre og mindre grad, nå snakker jeg ikke om sex biten, der er jeg total avholdet, og har heller ikke tenkt å ha det med gud og hvermann, nå kaster jeg meg ikke lenger inn i noe, som jeg vet ikke er bra for meg, jeg fortjener noe mer, jeg fortjener genuin kjærlighet, fra en som ikke ser ned på meg, og dømmer meg basert på hva jeg har opplevd, og gjort, for å opplevde en gang til at en fyr jeg er sammen med, rope ut på gaten
—Du er ødelagt i huet fordi du pulte faren din
tror jeg faktisk ikke at jeg vil takle , uten å falle tilbake på selvskading nr 2 det å kutte meg, noe jeg ikke har gjort nå på over to år , noe jeg er stolt av, eller egentlig er jeg stolt av mye som jeg har fått til på de siste to årene, jeg har kuttet ut, de dårlige tingene, og heller prøvd å finne ut av hvem jeg er, når jeg er strippet ned til skinnet, man kan vel nesten si at jeg har blitt kjent med meg selv på nytt, og funnet ut at jeg er en ganske så okay jente, som ikke fortjener at alter egoet skal føkke det opp hele tiden, men heller si at man er bra nok som man er, både på godt og vondt.

Noen kommer til denne erkjennelsen ganske tidlig, for noen tar det litt lenger tid, men det betyr ikke at vedkommende ikke jobber med saken, heller ikke at de ikke er klar over det, og mangler total selvinnsikt, for jeg må innrømme at er det noe jeg har nok av er det nettopp selvinnsikt, jeg vet så absolutt om mine dårlige sider, hvorfor de er der, og ikke minst hva jeg måtte gjøre for å kvitte meg med de, men i mange år, var de en måte å overleve på, sinnet, sexen, og kuttingen, de hjalp meg til å takle hverdagen, når den ble for tøff, når minnene overrumplet meg , og bare det å overleve til neste dag, ble en seier i seg selv, når depresjonen tok overhånd og man skrev lapper til seg selv og hang rundt i huset for å minne en selv om hvilken Taper man egentlig var, hvor man var så selvutslettende at det å se kroppen blø fra store sår, nesten ble en glede, hvor man spiste seg så stor at man omtrent ikke orket å gå opp en trapp uten å ta en pause, ga meg glede, for da var det iallefall ikke noen som helst sjans for at en **normal** fyr ville legge merke til meg, alt dette visste jeg ikke var bra for meg, men allikevel fortsatte jeg, for hvordan kan man forandre noe ved seg selv, om man ikke lærer å like den personen man er, og ville denne personen alt godt istedenfor vondt ?
Det har tatt meg lang tid å komme dit jeg er i dag, hvor jeg med hånda på hjertet kan si at jeg er glad i meg selv, jeg elsker livet, og håper det ikke tar slutt før jeg er en veldig gammel og grå dame, og jeg har møtt noen fartsdumper på veien, men da har jeg tatt tak i problemene før de har blitt for store, jeg har blitt en litt mer åpen person, men jeg har fortsatt en vei å gå , med enkelte ting, jeg kan til tider ta veldig stor plass, men veldig sjelden når det kommer til følelser, da er jeg fortsatt veldig forsiktig, fordi setningen
–det du sier kan og vil bli brukt mot deg
fortsatt ligger der i bakhodet, så jeg er veldig forsiktig med hvem jeg sier hva til, de fleste vil nok si at jeg har veldig mange venner, og det har jeg forsåvidt, men det er ett fåtall av de som virkelig kjenner meg, nå kan man si at jeg er ganske så åpen på denne bloggen, og utleverer meg selv i veldig stor grad, men det finnes, og ting jeg aldri ville har skrevet om her, men sånn er det, vi mennesker, trenger små rom, som er kun for egne øyne , små pustehull hvor alt er lov, uten input fra andre, ett sted hvor man får lov å være litt **gal**
Jeg ser på meg som ganske så inkluderende, og det er vel også derfor jeg til tider har mange mennesker i min omgangskrets, men som ikke mange der kjenner den virkelige meg, men det er nok en del av de som tror de virkelig vet hvem jeg er, men hvordan kan de det, når jeg ikke engang har blitt kjent med hele meg, de vet bare det jeg velger å dele med de, og er det en setning man hører meg si ofte er

–jo takk bare bra, jeg har det strålende,

så hvorfor skal de tro det mange ganger er annerledes, men de som virkelig kjenner meg, de vil se det med engang, som en god venninne engang sa
–jeg hører hva du sier, og ser du smiler, men smilet ditt når ikke opp til øynene
så ga hun meg bare en god klem, og som regel er det nok, det å bli sett av ett annet menneske, det betyr at det finnes noen der ute som bryr seg, også på dager hvor du kanskje ikke bryr deg så mye om deg selv.
Så hvor godt kjenner du meg egentlig, vet du hva min største sorg er ?
Det tror jeg ikke, siden det er noe jeg ikke snakker om så mye, og det er ikke noe jeg tenker over hele tiden heller, men noen dager kan jeg bli tankefull når jeg sitter her hjemme og fundere på hvordan livet vårt nå ville vært, om alt hadde godt bra den dagen det gikk galt, men det er ikke alle man snakker med slike ting om, man er redd de ikke vil forstå, om de ikke har vært i samme situasjon selv, så da holder man det heller for seg selv, man kan si at det er ett savn, så klart, men sorg er ett mer rett ord, for meg å bruke om den situasjonen.
—hva er en av mine største drømmer, ?

En drøm jeg ikke helt selv tror kommer til å skje ,  men allikevel mener det er viktig å beholde, for hva er vi mennesker uten mål og drømmer ? Vi får se når minsten flytter hjemmefra, om jeg tørr å realisere den, for det er jo, og en ting enkelte drømmer kan være litt skumle, på en god måte.
Bare det å ha drømmer er noe nytt for meg, før turde jeg omtrent ikke tenke tanken, på å ha en drøm, så jeg må si at ved å skrive dette innlegget har jeg skjønt hvor langt jeg egentlig har kommet, lenger enn det jeg i utgangspunktet selv trodde da jeg satte meg ned og begynte å skrive, nesten en liten terapi time dette her .
Jeg er av den oppfatningen at livet hele tiden , fra den dagen man ble født har en plan for hvor man skal ende opp, men at det er opptil en selv hvilken vei , man velger for å komme frem til målet, noen av oss som meg selv inkludert har brukt endel omveier, og man kan tro at målet til stadig forandrer seg, men jeg er ikke så sikker, det er som å bevege seg fra A til B noen kommer dit ganske så fort , mens andre bruker litt lenger tid de må kanskje inne C og D først , før de tar en u-sving og ender opp på B , litt vanskelig å forklare , men jeg skjønner selv hva jeg mener 😛
Ett eksempel, og siden det sies å være det største her i livet velger jeg kjærligheten
Jeg har aldri gitt opp håpet om den store genuine kjærligheten , innerst inne i meg bor det nemlig en håpløs romantiker, og jeg er ikke villig til å gi opp den drømmen, og jeg tror seriøst at jeg vil ende opp med en som ser meg for den jeg er, men for at jeg selv skulle ha troen på det, måtte jeg gjennom ganske så mye, så jeg har kanskje vært blind for de som virkelig har villet meg bare godt, men sluttfasiten vil bli det samme, jeg vil bli sammen med en som fortjener meg, og omvendt , hvor vi er likestilte, derfor har jeg og avstått fra sex, jeg vil ha noe mer, noe som gir mening, noe som betyr noe, noe som gir næring til noe mer, som jeg har sagt, jeg vil ikke ha en kjæreste for enhver pris, jeg har testet det ut, og prisen er for høy, så jeg vil heller velge å være alene, så lenge jeg ikke kan få den som slår pusten ut av meg, jeg er ikke lenger villig til å inngå kompromisser med meg selv, jeg er ferdig med å skade meg selv, jeg er for verdifull 😀

( skrevet i 2014 )


1 kommentar

Comment with FB id ? click anywhere in the comment form on a post, then click on “Change”/Endre

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: