chaos and order

Hjem » Kaos » Minneord over Trond

Minneord over Trond

Reklamer

Aldri mer, vil vi høre dine historier, som fikk oss til å le, så vi nesten lå langflate, du fortalte med en innlevelse, som gjorde det morsomt å høre på , du hadde alltid en vits på lager, og selv om man kanskje hadde hørt den før gjorde det ingenting, man ventet igrunnen bare på poenget så man kunne høre latteren din, som hadde en ganske så smittende effekt.

Aldri mer, vil vi danse vår dans sammen igjen, med det samme ritualet hver eneste gang, du tok meg på rumpa, jeg som litt oppgitt så på deg, og du som lo og sa, jada, jada jeg veit, det er ikke meg du er forelsket i, søta, og vi lo begge to, fordi du og jeg vet, hvor hjertet mitt ligger, og at du faktisk var mitt skalkeskjul, jeg fikk sitte på fanget ditt, flørte med deg, og bare være **jenta di**, så folk trodde jeg var forelsket i deg og vice versa, og vi naila faktisk den biten, eller jeg litt bedre enn du, som den jentebedåreren du var hehe, jeg husker en gang du kom bort til meg ute og sa

—Trenger du meg i dag , ?

—Neida gå og work your magic baby , sa jeg og lo og kysset deg på pannen, og klasket deg på rumpa i det du gikk, du bare snudde deg, og lo den velkjente latteren og ristet på huet.

Jeg savner deg så masse, jeg vet du ikke hadde likt å se meg og dine andre venner gråte , og ha det vondt, men noen ganger er gråten alt man har, for alt annet blir for vanskelig, jeg var heldig som fikk kjenne deg i så mange år både før og etter du flyttet tilbake til Oslo, men akkurat nå føles de årene som mikrosekunder, du var en god venn, som alltid hadde tid til meg enten vi var ute på byen og festet sammen, eller traff hverandre på gaten og tok en røyk sammen, eller når jeg ringte deg, og bare trengte noen å prate med, og det var gjensidig, vi visste begge to, det vi snakket om , gikk ikke lenger enn til oss to, og du prøvde å gi meg ett råd eller to, slutt å vær så feig , sa du til meg , noen ganger må man bare ta en sjans, og de gangene jeg dukket opp med en fyr, bare ristet du på huet og lurte på hva i himlans navn jeg holdt på med, og jeg ga deg ett skuldertrekk himlet med øynene, og signaliserte at jeg igrunnen lurte på det samme, så begynte vi , og le igjen, og vi begge visste at det ikke ville vare lenger enn ett kvarter haha.

Det er disse små interne tingene jeg vil savne mest av alt, hvor vi bare så på hverandre, behøvde ikke si så mye , for bare å begynne å le, fordi vi begge visste hva den andre tenkte om situasjonen jeg vi savne de gode klemmene jeg fikk av deg, rådene du ga meg, selv om jeg aldri har fulgt de opp, fordi som du så riktig sa, alle tror du er så tøff i trynet, men egentlig er du like redd som oss alle, det viser igrunnen bare hvor mye du kjente meg, jeg orker ikke å skrive så mye mer venne, du vet hva du betydde for meg, så jeg avslutter heller med noen linjer fra en sang som jeg alltid vil forbinde meg deg ❤

When I’m feeling weak
And my pain walks down a one way street
I look above
And I know I’ll always be blessed with love.

Hvil i fred vennen, det er på dager som dette, jeg må tro at det finnes ett sted hvor du forsetter å spre glede og latter.

( skrevet 2 august 2014 men savnet er like stort idag )

Reklamer

Comment with FB id ? click anywhere in the comment form on a post, then click on “Change”/Endre

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: