chaos and order

Hjem » Kaos » Bedre enn alle andre ?

Bedre enn alle andre ?

Jeg gikk gjennom noen gamle bilder på pc’n i dag og kom over ett av de fa bildene som eksisterer av meg fra den gangen jeg var betydelig større enn det jeg er nå, og på noen måter savner jeg den jenta, ikke alle kiloene ekstra som hun bærer, for de var en helserisiko, men jeg savner hennes til tider selvtillit, hennes evne til å gi litt mer faen om folk dømte henne p.g.a utseende, for det var det nok av folk som gjorde, de tok seg aldri tid til å bli kjent med jenta bak kiloene, og hun er jo den samme nå som da, jeg husker en fyr som prøvde å sjekke meg opp etter at jeg hadde gått ned i vekt, han bablet opp og ned i mente hvor morsom, reflektert og smart jeg var , og hvor fin kroppen min var, for han tålte ikke synet av feite jenter som han kalte det, ikke akkurat det beste sjekketrikset å bruke på en som året før hadde veid 65 kilo mer enn det jenta foran han veide, så man kan trygt si at han ikke engang kom til base 1 ..

Men det fikk meg til å tenke litt på hvordan vi behandler våre medmennesker, hadde jeg møtt han året før ville han ikke sett to ganger i min retning engang, bare p.g.a kroppen min selv om alt annet visstnok var mer enn bra nok, og det såret meg faktisk mer enn når jeg ble kalt en trampoline når jeg var stor.

Det er vanskelig å forklare, men jeg trodde mer på de som sa de likte meg da jeg var stor, for de likte hele meg , ikke bare kropp eller personlighet, men hele pakka, nå setter jeg mer spørsmålstegn på om mennesker som tar kontakt med meg, ville gjort det om jeg fortsatt var stor, og noe sier meg at de nok ikke ville gjort det, og da klarer jeg ikke helt å ta i mot komplimenter og tro på det de sier, for jeg har aldri en garanti på at jeg aldri vil bli like stor igjen, ville jeg da falt i verdi i deres øyne ?

Jeg er fullt klar over at man dømmer mennesker i løpet av de 2-3 første sekundenen man ser/møter de, gjør det samme selv jeg, tror det er ganske menneskelig, men når det har gått en tid, og jeg har blitt kjent med dem, dømmer jeg ikke utifra utseende men heller hvordan de oppfører seg mot andre, ytre  skjønnhet forfaller, men og det er nok en klisje, men det indre forblir det samme.

Nå skal det sies at jeg utad nok virker som en jente som har all verdens selvtillit, jeg er ektremt sosial, digger å møte nye mennesker, og delta i diskuskjoner, jeg har blitt fortalt at jeg er en stor flørt, noe jeg ikke helt skjønner, siden jeg har null peil på hvordan man flørter, og er like blank på å skjønne om noen flørter med meg, så det har til tider oppstått noen komiske situasjoner.

Men det er helt utrolig hvor mye kropp betyr ute i det virkelige liv, og hvor annerledes man kan bli behandlet, jeg husker engang jeg var på butikken og handlet man og litt godis, og ekspeditøren så på posen med godis  og meg og lurte på om det var så lurt om jeg kjøpte den, selv i dag mange år etterpå føler jeg meg nesten litt skamfull om jeg kjøper godis til meg selv, eller mat som kan bli sett på som *fy mat* dette sammen med redselen for å legge på meg igjen, gjør at det styrer mye av min hverdag, fokuset på vekt og kropp har blitt ett mye større problem nå, enn det, det noen gang har vært, selv om det nok ikke vises utad.

før og nå

De fleste av dere vil nok på bilde nr 2 se en jente som er mer lykkelig, og fornøyd med livet, men som alt annet kan ett smil og korte kjoler bedra, jeg trodde i lang tid at bare jeg ble slank så ville alt annet skli på plass, så feil kan man ta, man er jo som jeg sa litt høyere opp her, den samme personen, på godt og vondt, det er kun det ytre som har forandret seg, men ikke tanker, ideer, meninger og ting som har hendt i fortiden, og nå mer enn før, blir jeg dømt på grunnlag av min personlighet, og det er 100 ganger verre, for den kan/vil jeg ikke forandre på, under noen omstendigheter.

Før om jeg var stille , rolig og betraktet mennesker ble jeg sett på som en særing, nå blir jeg sett på som en som tror hun er mye bedre enn alle andre, med nesa i sky, sannheten er at jeg i møte med andre mennesker er utrolig sjenert, noe de færreste som har sett meg sammen med mine venner har vanskelig for å tro på, men sammen med mine venner føler jeg meg trygg, de er der uansett hvordan jeg er/oppfører meg, og det er en god ting å vite.

Har jeg en dårlig dag, hvor jeg faller tilbake til gamsle tankemønstre er det lett for andre og himle med øya og ikke skjønne at jeg kan se meg i speilet og fortsatt være jenta på bilde nr 1, me det er sannheten selv om mange kan tro jeg abre fisker etter komplimenter, men hvorfor fiske etter noe man allikevel ikke tror på ?

Men det er jo dager og hvor jeg strutter av selvtillit, og tenker at sangen Most beautiful girl in the world av Prince er skrevet om meg, så det er kanskje ikke så rart at jeg blir sett på som litt komplisert, men livet og vi mennesker er vel ganske selvmotsigende til tider, vi får vel igrunnen bare ta en dag av gangen og håpe på at det blir bra tilslutt 🙂


Comment with FB id ? click anywhere in the comment form on a post, then click on “Change”/Endre

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: