chaos and order

Hjem » Gamle innlegg » Jeg vil dø med verdighet

Jeg vil dø med verdighet

Hei , jeg er en kvinne, alderen min er ikke viktig, ikke like viktig som at jeg har en terminal sykdom, legene har gitt meg 3-4 mnd igjen å leve, , enda gjør det ikke så vondt, men jeg vet at smertene kommer, og de kommer med en styrke som gjør at den siste tiden jeg får her i dette livet, gjør at jeg ikke kan sette pris på de rundt meg, jeg kan ikke ta farvel da vi skjønner at tiden nærmer seg, for jeg vil være for neddopet av medikamenter, er jeg riktig heldig vil jeg ikke legge merke til så mye, siden sjansen får å havne i koma er stor..

Jeg vil visst ikke være i stand til selv å gå på toalett, og på slutten vil jeg være så forandret at selv mine nærmest, vil ha problemer med å kjenne meg igjen, men jeg vil ikke at det skal skje på denne måten..

Jeg vil at mine barn skal huske meg slik jeg er nå, jeg vil at de siste tingene jeg sier til mine barn skal være, ord jeg selv velger, ikke meningsløs rabling, som ingen forstår, jeg skulle ønske at jeg kunne dø hjemme, med mine nærmeste rundt meg, hvor vi feirer livet og ikke gråter over døden..

Jeg er ikke redd for å dø, jeg tror ikke det er slutten for meg, men det er prosessen til den dagen, jeg gruer meg for, smertene, og det faktum at jeg da ikke lenger er i stand til å klare noe selv..

Jeg vil dø , med verdighet

Jeg vil dø, mens jeg enda kan tenke en klar tanke

Jeg vil dø, mens jeg forteller mine barn hvor høyt jeg elsker de, og at jeg alltid vil være med de så lenge de bærer meg i sine hjerter.

Jeg vil dø, mens jeg enda kan kjenne de igjen, og kjenne deres kjærlighet.

Jeg vil dø, med verdighet

Men jeg kan ikke, det er ikke lov, jeg som menneske har ikke lov til å si at nok er nok, jeg vil videre nå, jeg må kjempe mot sykdommen og smertene så lenge mitt hjerte slår, jeg håper ikke hjerte mitt er så sterkt.

Hadde jeg vært ett dyr, ville jeg fått lov å slippe, da kunne legen gitt meg en sprøyte, og jeg ville ha sovnet fredfylt inn, av egen fri vilje.

—–

Hei , jeg er en mann fortsatt husker jeg hvem jeg er og jeg husker mine nærmeste, men lenger frem, vil jeg bli som ett barn, mine nærmeste komme jeg ikke til å vite hvem er, og jeg vil trenger hjelp til absolutt alt..

Er jeg heldig vil jeg kanskje ikke engang skjønne at døden nærmer seg, men jeg vil jo heller ikke være istand til å ta farvel, ikke til min kone engang, hun jeg har vært gift med i over 40 år, barn fikk vi aldri, det har bare vært oss to, alltid, sammen..

Fortsatt husker jeg første gangen jeg så henne, det var på gymnaset, og jeg visste det var jenta jeg ville gifte meg med, og heldigvis ville hun ha meg og..

Vi har hatt mange gode år, jeg kan fortsatt huske dem, vi kan sitte og mimre sammen, om både gode og dårlige tider, snart vil hun sitte sammen med meg, men vi kan ikke lenger ha disse samtalene.

Jeg vil dø, med verdighet

Jeg vil dø, mens jeg fortsatt kjenner igjen min kone

Jeg vil dø, når jeg enda kan fortelle henne hva hun betyr for meg

Jeg vil dø som en voksen mann, og ikke som ett barn


Comment with FB id ? click anywhere in the comment form on a post, then click on “Change”/Endre

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: