chaos and order

Hjem » Kaos » Manifestasjonen på ondskap

Manifestasjonen på ondskap

Jeg har fått mange gode tilbake meldinger på innlegget jeg skrev om incest, det var ett vanskelig innlegg å skrive, ikke fordi jeg skammet meg lenger eller hadde noe slag for skyldfølelse, for jeg klarte etter mye hjelp å legge skylden og skammen der den hørte hjemme, hos faren min,  det var en vanskelig og lang prosess det skal jeg ærlig innrømme, men jeg kom nå helskinnet gjennom det også, og noe av det jeg er mest stolt over å ha gjort i mitt liv er å tilgi min overgriper ansikt til ansikt.

Det er en del år siden jeg gjorde dette og jeg skrev om det, mens det fortsatt var frisk i mitt minne og det er det innlegget jeg skal poste ut her, for det er en del av livet mitt jeg mener er like viktig , kanskje til og med viktigere enn det at jeg har blitt utsatt for incest.

Så her kommer det :

Dette skjedde for ett par år siden , min far ringte til meg, min far som i 9 år misbrukte meg på det groveste ringte etter 20 år og spurte om han fikk lov å prate med meg..

Vi pratet litt frem og tilbake, han fortalte at han nå bodde på ett hjem for rusmisbrukere og endelig var stofffri etter nesten 17 år på kjøret, jeg hørte på stemmen at han ikke var ute etter medlidenhet , den ville han allikevel ikke ha fått, han spurte om han kunne få lov å ringe meg igjen uken etter og jeg svarte han kunne ringe, så ble det opptil meg om jeg valgte og ta telefonen eller ikke..

Da han hadde lagt på, må jeg si jeg ble sittende en lang stund og tenke, opp til den dagen hadde jeg sett på meg selv som ett offer, men noe snudde i meg etter denne samtalen, Ja jeg hadde hatt det jævlig, men jeg hadde ett bra hjem i dag , med to flotte barn og mange mennesker rundt meg som brydde seg om meg, min far hadde ingenting, jeg tillot meg selv å legger offerrollen over på han..

Han hadde sonet den straffen myndighetene hadde valgt som passende, men han fortsatte å sone selv den dagen han var en fri mann og kunne forlate fengselet, han flyttet ut av landet og ble alkoholiker og seinere narkoman på heltid. Kanskje var det hans måte å straffe seg selv på ? Hans måte å kunne overleve på, uten at tankene på hva han hadde gjort med sin egen datter gjorde han gal ?

Jeg visste ikke, alt jeg visste var at det var noe jeg trengte får å kunne gå videre, noe jeg ikke den dagen helt visste hva var, men jeg var nødt å finne det ut..

I ukene som gikk ble det flere telefon samtaler mellom meg og min far, og hele tiden var det noe som surret meg i bakhodet , men jeg fikk ikke tak på hva det var og det plaget meg, jeg snakket om dette i gruppeterapien , og til slutt tok jeg valget om at jeg trengte å treffe han, ansikt til ansikt, møte mannen som i alle år for meg både under og etter misbrukene, var en manifestasjon på Ondskapen , djevel selv.

Noen mente jeg var gal , de kunne ikke skjønne at jeg ville gi han den gleden å se meg igjen …Tror ikke de helt skjønte at dette ikke handlet om han , men om meg ..

De snakket om det å ta loven i egne hender, at han burde brenne i helvete, at slike mennesker ikke fortjener å leve, for meg handlet det om å finne ut av hva som holdt meg igjen i livet, hva det var jeg trengte fra han, for noe var det , det hadde jeg jo skjønt ganske raskt , etter vår første samtale..

Omtrent på dagen 20 år etter at jeg anmeldte han, møtte jeg han for første gang, på Oslo S, jeg skal innrømme at jeg nesten var så redd at jeg kastet opp da jeg så toget med han komme innover og stoppet opp, men jeg klarte å forholde meg ganske rolig, og da jeg så denne gamle mannen komme ut av tog døra forsvant all min redsel, han som i så mange år hadde tyrannisert meg og gjort mitt liv til ett helvete, bar store preg på at han den dag i dag levde i det samme helvete , uten sjans til å komme seg unna, og det gjorde litt godt, jeg er ikke verre enn at jeg innrømmet det, det var deilig å se han komme gående mot meg som en mishandlet underkuet hund, og jeg visste at all den makten han engang hadde over meg, nå lå i mine hender..

Jeg strakte frem min hånd og ønsket han velkommen tilbake til Oslo og jeg smilte, ikke av høflighet, men fordi jeg faktisk mente det jeg sa, jeg var glad han hadde kommet..

Vi satt og pratet en stund på en kafe like i nærheten, for mennesker rundt oss, så det vel bare ut som en vanlig lunsj mellom to familiemedlemmer, men for oss begge to handlet dette møte om så mye, han hadde nok sin agenda for hvorfor han ville ha dette møte og jeg hadde min..

Like før våre veier igjen skulle skilles, skjønte jeg hva det var jeg trengte, for da han så meg inn i øynene og sa

Kan du noengang tilgi, tilgi alt det vonde jeg har påført deg ?

Skjønte jeg at det å tilgi ikke handler om å akseptere eller godta det som har skjedd, det handler ikke om å være sjenerøs mot den andre part, men det stikk motsatte , det handler om å kunne være sjenerøs mot seg selv, det handler om å ta makten over sitt eget liv tilbake, og for min del handlet det om å akseptere meg selv og den jeg hadde blitt, jeg skjønte at ved å tilgi han, ville jeg samtidig tilgi meg selv, og at jeg fra den dagen kunne se på meg selv som en som tross alt overlevde !

Jeg så min far inn i øynene , uten å ta blikket fra han, sa jeg

-Ikke bare tilgir jeg deg , men den lille piken gjør det også ..

Han bøyde hodet og jeg så tårer som trillet nedover kinnene hans, mens han nikket og hvisket – Takk

Jeg reiste meg opp klappet han på skulderen , og gikk, engang snudde jeg meg, han satt fortsatt på stolen , med hendene på bordet og ansiktet fanget i,  håndflaten..

Jeg smilte litt for meg selv og tenkte at det noen ganger kanskje er lettere å tilgi enn å faktisk motta tilgivelsen, og jeg følte meg lettere til sinns og mer optimistisk på fremtiden , enn det jeg hadde vært på mange mange år …

————————-

Dette er nå igjen 6 år siden, og den dagen var ett vendepunkt på så mange ting i mitt liv, jeg begynte å forstå at jeg betydde noe, jeg fortjente å ha det bra, ikke skade meg selv ved enten å kutte meg eller overspise, jeg fikk tilbake selv respekten og jeg visste jeg hadde en lang vei å gå , de neste tre årene etter møtet jobbet jeg mot ett mål, jeg ville tilbake til den jenta jeg visste lå dypt begravet inne i meg , det tok meg tre år og nå har jeg vært den jenta i 3 år, man kan nesten si jeg begynte på nytt, jeg gikk ned 65 kilo, jeg begynte å gå ut å få ett sosialt liv, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker livet, og jeg setter utrolig pris på de enkleste ting, jeg higer ikke etter materiale goder, de gir meg ingen glede, jeg husker jeg får noen år siden satt alene på en benk med utsikt over Oslo og så på min sønn spille tennis med en kompis, plutselig kjente jeg en tåre nedover kinnet, og jeg husker jeg tenkte , det er dette som er livet, og jeg smilte og klappet meg selv litt på skulderen og sa xxx du er jaggu en heldig jente, og det er jeg tross alt, alt det jeg har godt gjennom har gjort meg til den jenta jeg er i dag , og hun ville jeg ikke ha byttet bort, jeg er empatisk, sosial, godt likt, glad i mine venner, en som stiller opp, samtidig som jeg har lært å sette grenser for meg selv, og ikke minst har jeg lært meg å ta i mot komplimenter og faktisk tro på det folk sier, og jeg dømmer ingen, jeg kan dømme deres handlinger , men det er bare en liten del av resten av menneske, jeg har vel en tendens til å prøve å skjønne alt det psykologiske som ligger bak folks handlinger, sikkert fordi jeg har jobbet så mye med å prøve å skjønne meg selv og hvorfor min far handlet som det han gjorde, men ser ikke på det som noe negativt, sånn egentlig, kanskje litt naiv, men har funnet ut at det er bedre å være litt naiv enn en kyniker som jeg var i mange år 😉


Comment with FB id ? click anywhere in the comment form on a post, then click on “Change”/Endre

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: