chaos and order

Hjem » Gamle innlegg

Kategoriarkiv: Gamle innlegg

La oss forby abort her i landet !

Abort er fy fy uansett, her skal ikke den gravide ha noe hun skulle ha sagt, har hun blitt gravid, skal hun se det som sin Plikt å føde dette barnet, no matter what..

Skulle det vise seg at barnet er skadet og foreldrene velger abort da, så burde de aldri nevne det med ett ord, for hvor ummenskelige går det ann å bli, tenk å ikke ville bære frem ett barn bare pga skader ?

Er barnet en følge av voldtekt eller annen form for overgrep er det ingen formidlende omstendighet, neida, det er vel en grunn til at barnet ble unnfanget eller hva ? Her trekker de da gjerne inn Jesus, Gud og den Hellige ånd.

Hvem er dere egentlig som kan dømme andre kvinner, som faktisk har en rett til selvbestemt abort, dere prater så varmt om nestekjærlighet og at man ikke skal dømme andre, så hvordan i alle dager kan dere rettferdiggjøre det dere selv slenger ut av dere ?

Jeg tror ikke det er mange som med lystige skritt går til sykehuset for å ta en abort, det er en psykisk påkjenning for de fleste, og da vil dere sikkert spørre om hvorfor ?

Det finnes det sikkert like mange svar på som det finnes kvinner som velger å gjøre dette, men forsøker dere å sette dere inn i deres situasjon, eller dømmer dere de utifra deres handling uten å vite hvorfor ?

Hvorfor er sikkert aldri intr å vite, hun er jo en drapskvinne i deres øyne, og en slik kvinne vil dere vel ikke ha noe med å gjøre uansett..

Nei la oss heller forby aborter her i landet, la de gamle konene med sine strikkepinner komme til sin rett igjen i usterile rom, for en kvinne som er i en slik situasjon at hun ikke kan bære frem barnet, hun fortjener vel ikke annet enn å være i fare for selv å dø av infeksjoner p.g.a en abort som er utført bak lukkede rom i en eller annen nedslitt bygård..

Mange av dere som er motstandere av abort er i samme slengen motstandere av prevensjon, for som Jesus sa, du skal ikke la din sæd falle til jorden, eller noe i den duren, husker ikke ordrett, vel det må vel bety at mannen heller ikke skal holde igjen å komme utenfor damen heller da, så da lurer jeg på, hvor mange er det som har råd til å ha 10-12 unger ? Eller er det slik at sølibat er den beste greia her, selv i ekteskapen , samleie er kun forbeholdt de gangene man skal lage en unge ?

Så vil kanskje noen av motstanderne si at man burde vite bedre nå, og de vil til nød tillate bruken av prevensjon, la meg da bare opplyse dere om at det ikke finnes noen prevensjon som er 100 % sikker, og da blir igjen sølibat tingen, mye seksuell frustrasjon som kommer til å bevege seg ute på gatene da gitt ..

Hadde jeg hatt en datter , og hun ufrivillig hadde blitt gravid, ville jeg ikke nølt med å støtte henne om hun hadde valgt å ta abort, like lite som jeg ville ha nølt med å støtte henne om hun hadde valgt å bære frem barnet, Fordi det er hennes rett i å bestemme over sin egen kropp, hverken dere eller andre har lov å dømme og det savner jeg litt i deres innlegg, å se nyansene, dere ser på dette som enten elle, det finnes ingen argumenter eller situasjoner hvor dere kan skjønne at kvinenr velger dette inngrepet.

Alle som skal ta en abort må inn å snakke med en psykolog og man får brosjyrer om andre alternativer, dette er for de som velger abort Før uke 12, de som tar abort senere er saken oppe i en legenemd og det er leger som bestemmer om det er behov for en abort eller ikke, og etter uke 12 er det som regel Fare for mors liv eller at fosteret er så sykt at det ikke vil få ett fullverdig liv utenfor mors mage som er avgjørende, så å komme med propaganda om at det utføres abort på fostre som er eldre enn uke 12 her i Norge også, blir helt feil, da må dere også komme med fakta , ikke som i ett tilfelle her inne bare sende ut en youtube video av aborterte forstre som også er eldre enn uke 12..

Det er greit å ytre sine meninger, men vær forsiktig med å være så fordømmende når dere selv sitter i glasshus

Jeg vil dø med verdighet

Hei , jeg er en kvinne, alderen min er ikke viktig, ikke like viktig som at jeg har en terminal sykdom, legene har gitt meg 3-4 mnd igjen å leve, , enda gjør det ikke så vondt, men jeg vet at smertene kommer, og de kommer med en styrke som gjør at den siste tiden jeg får her i dette livet, gjør at jeg ikke kan sette pris på de rundt meg, jeg kan ikke ta farvel da vi skjønner at tiden nærmer seg, for jeg vil være for neddopet av medikamenter, er jeg riktig heldig vil jeg ikke legge merke til så mye, siden sjansen får å havne i koma er stor..

Jeg vil visst ikke være i stand til selv å gå på toalett, og på slutten vil jeg være så forandret at selv mine nærmest, vil ha problemer med å kjenne meg igjen, men jeg vil ikke at det skal skje på denne måten..

Jeg vil at mine barn skal huske meg slik jeg er nå, jeg vil at de siste tingene jeg sier til mine barn skal være, ord jeg selv velger, ikke meningsløs rabling, som ingen forstår, jeg skulle ønske at jeg kunne dø hjemme, med mine nærmeste rundt meg, hvor vi feirer livet og ikke gråter over døden..

Jeg er ikke redd for å dø, jeg tror ikke det er slutten for meg, men det er prosessen til den dagen, jeg gruer meg for, smertene, og det faktum at jeg da ikke lenger er i stand til å klare noe selv..

Jeg vil dø , med verdighet

Jeg vil dø, mens jeg enda kan tenke en klar tanke

Jeg vil dø, mens jeg forteller mine barn hvor høyt jeg elsker de, og at jeg alltid vil være med de så lenge de bærer meg i sine hjerter.

Jeg vil dø, mens jeg enda kan kjenne de igjen, og kjenne deres kjærlighet.

Jeg vil dø, med verdighet

Men jeg kan ikke, det er ikke lov, jeg som menneske har ikke lov til å si at nok er nok, jeg vil videre nå, jeg må kjempe mot sykdommen og smertene så lenge mitt hjerte slår, jeg håper ikke hjerte mitt er så sterkt.

Hadde jeg vært ett dyr, ville jeg fått lov å slippe, da kunne legen gitt meg en sprøyte, og jeg ville ha sovnet fredfylt inn, av egen fri vilje.

—–

Hei , jeg er en mann fortsatt husker jeg hvem jeg er og jeg husker mine nærmeste, men lenger frem, vil jeg bli som ett barn, mine nærmeste komme jeg ikke til å vite hvem er, og jeg vil trenger hjelp til absolutt alt..

Er jeg heldig vil jeg kanskje ikke engang skjønne at døden nærmer seg, men jeg vil jo heller ikke være istand til å ta farvel, ikke til min kone engang, hun jeg har vært gift med i over 40 år, barn fikk vi aldri, det har bare vært oss to, alltid, sammen..

Fortsatt husker jeg første gangen jeg så henne, det var på gymnaset, og jeg visste det var jenta jeg ville gifte meg med, og heldigvis ville hun ha meg og..

Vi har hatt mange gode år, jeg kan fortsatt huske dem, vi kan sitte og mimre sammen, om både gode og dårlige tider, snart vil hun sitte sammen med meg, men vi kan ikke lenger ha disse samtalene.

Jeg vil dø, med verdighet

Jeg vil dø, mens jeg fortsatt kjenner igjen min kone

Jeg vil dø, når jeg enda kan fortelle henne hva hun betyr for meg

Jeg vil dø som en voksen mann, og ikke som ett barn

%d bloggere like this: